Før T-banen kom til Kolsåsbanen og HkB V
Postat: lördag 01 januari 2011 13:53
Kolsåsbanen ble i likhet med Holmenkollbanens linjer trafikkert av mange typer vogner. På det meste fantes 21 Kolsåsbanevogner; C1 nr. 301 - 308, C2 nr. 403 - 411, D1 nr. 401, D2 nr. 402 og T nr. 451 og 452.
De to sistnevnte ble opprinnelig bygd på spekulasjon av leverandørene Strømmen og NEBB som prototyper til T-banevognene av 1. generasjon som kom til fra 1966.
De to vognene som opprinnelig var sølvfargede og med nr. 1 og 2 ble testkjørt på Lambertseterbanen og Østensjøbanen i 1959-60 før de ble "solgt" til Oslo Sporveier som i mangel av noe bedre, sendte dem til Avløs for bruk på Sporveiens eneste "store" forstadsbane. Noen kjempesuksess var de jo ikke, prototyper eller prøvevogner er sjelden det, men de hang nå med som best de kunne fra 1960 til 1980-tallet som et eksotisk innslag i driften.
Her er nr. 1 ved Egne Hjem, en stasjon som nå blir borte under "metroifiseringen" av banen, i august 1962 ennå i den opprinnelige fargesetningen og nummer.
Ca. 1970 blir vognene først malt mørkeblå som de øvrige Kolsåsbanevognene, og får deretter nr. 451 (denne her) og 452.
Ved Bekkestua finner vi en langt mer typisk Kolsåsbanevogn vinteren 1959. Fra banerns åpning og til 1300-vognene tok over på 1980-tallet var C-vognene ryggraden i vognparken.
Det er drittvær, dere kan vel nesten kjenne vannet surkle inn i skoene og snøfillene snike seg ned i halsåpningen på jakka?
302 har gjort stopp og vi kan beundre duggen på vinduene og oppdage at frontlys var noe man brukte når det var mørkt i 1959. Nå er det ikke mørkt, altså ikke frontlys. Det lille bygget på plattformen som ser ut som en dass er et Godsskap. I mange år kunne man nemlig sende pakker og smågods med banen. Disse ble plassert i dette "skapet" av konduktøren og så fikk kunden selv hente tingene der.
På 50-tallet ble det etterhvert vanlig å kjøre tog med C-vognene, og da måtte man jo ha stoppmerker med "2 C".
Et C-tog med 403 og 406 har akkurat satt igang fra Haslum en desemberdag i 1976.
Vognføreren kan nok være misfornøyd, 403 var ei skikkelig drittkjerre og kombinasjonen med 406 var defintivt heller ingen lykke å kjøre. Å kople C-vognstog var nemlig vitenskap, ikke bare måtte de teknisk kunne koples sammen, men de måtte også passe sammen skal vi si "psykisk"?
I prinsippet kunne vognene teknisk koples slik i 1976: 301, 304, 306 og 307 som "uombygd 300-vogner", så kom de "uombygde 400-vognene" 407, 408 og 409, begge disse gruppene var gode vogner og utgjorde gode tog, så kom det den store gruppen av "ombygde C-vogner", alle med dødmann, 302, 303, 305, 308, 403, 404, 406, 410 og 411 som var så som så. Spesielt vognene 303, 403 og 406 ble sett på som "skikkelige drittkjerrer" og var "umulige" i tog. 410 og 411 var imidlertid svært bra og de andre? Tja, sånn litt ettersom.
405 var inne til ombygging fra "uombygd" til ombygd og vi var i grunne alle enige om at "ombyggingen" ødela vognene. Tier'n og ellever'n var dog unntatt, de var nybygd ombygd, om man kan si det slik. Svært subjektive syn, selvfølgelig, og sett med våre "vognførerøyne".
På Avløs lå Kolsåsbanens hovedbøl; vognhall, verksted og det som måtte være igjen av administrasjon.
Det artige med banen mellom Kolsås og Jar var jo at den var "kombibane" som ble trafikert både av store mørkeblå vogner og små lyseblå vogner. Nå kan dere selv selvsagt regne ut hvorfor Avløs var et yndet sted å jobbe hvis du var entusiast. Her er "jeep" nr. 402 på vei mot Kolsås og en "stakavogn" på vei mot byen. Narvesen-kjosken lå strategisk plassert ved enden av "blindtarmen", buttsporet lengst til venstre. (Narvesen tilsvarete Pressbyrån...) Det var så strategisk at huset kom i nærkontakt med et C-tog som stod parkert i dette sporet.
Taket hadde alltid en liten bulk etter den episoden som også gjorde at kjoskens trapp og fundament måtte flyttes litt lenger vestover.
Avløs' godsskap overlevde forøvrig de andre med mange år, det ble jo også brukt når det ble sendt intern post med banen til Avløs, man bare la postveska eller pakka inn i skapet og meldte fra over radio at nå lå det der.
Til slutt har vi nådd Kolsås. Blant en del av personalet ble de to "hovedutgavene" av C-vogn betegnet som "bruskasse" og "ølkasse". Her kan dere jo tenke litt på hvem som var hva av dem, og hvorfor, hvor en av hver står etterhverandre på Kolsås inngående. Ombygde vogner kunne kjøres i tog, men her er det nok to enkle vogner, føreren av den bakerste (til venstre), har fått fyr på sigaretten og kommer for litt "kollegial samtale" med føreren av den forreste.
Man pleide gjerne å nå Kolsås noen få minutter før vogna foran skulle avgå, og da kunne man jo altså samsnakke litt om tingene.
Mvh Bjørn
De to sistnevnte ble opprinnelig bygd på spekulasjon av leverandørene Strømmen og NEBB som prototyper til T-banevognene av 1. generasjon som kom til fra 1966.
De to vognene som opprinnelig var sølvfargede og med nr. 1 og 2 ble testkjørt på Lambertseterbanen og Østensjøbanen i 1959-60 før de ble "solgt" til Oslo Sporveier som i mangel av noe bedre, sendte dem til Avløs for bruk på Sporveiens eneste "store" forstadsbane. Noen kjempesuksess var de jo ikke, prototyper eller prøvevogner er sjelden det, men de hang nå med som best de kunne fra 1960 til 1980-tallet som et eksotisk innslag i driften.
- T 1(451) Egne Hjem.jpg (51.64 KiB) Visad 1372 gånger
Ca. 1970 blir vognene først malt mørkeblå som de øvrige Kolsåsbanevognene, og får deretter nr. 451 (denne her) og 452.
Ved Bekkestua finner vi en langt mer typisk Kolsåsbanevogn vinteren 1959. Fra banerns åpning og til 1300-vognene tok over på 1980-tallet var C-vognene ryggraden i vognparken.
- C1 302 Bekkestua 1959 UBe.jpg (95.46 KiB) Visad 1372 gånger
302 har gjort stopp og vi kan beundre duggen på vinduene og oppdage at frontlys var noe man brukte når det var mørkt i 1959. Nå er det ikke mørkt, altså ikke frontlys. Det lille bygget på plattformen som ser ut som en dass er et Godsskap. I mange år kunne man nemlig sende pakker og smågods med banen. Disse ble plassert i dette "skapet" av konduktøren og så fikk kunden selv hente tingene der.
På 50-tallet ble det etterhvert vanlig å kjøre tog med C-vognene, og da måtte man jo ha stoppmerker med "2 C".
Et C-tog med 403 og 406 har akkurat satt igang fra Haslum en desemberdag i 1976.
- C2 403 og 406 linje 14 Haslum 1976.12. OM.jpg (109.35 KiB) Visad 1372 gånger
I prinsippet kunne vognene teknisk koples slik i 1976: 301, 304, 306 og 307 som "uombygd 300-vogner", så kom de "uombygde 400-vognene" 407, 408 og 409, begge disse gruppene var gode vogner og utgjorde gode tog, så kom det den store gruppen av "ombygde C-vogner", alle med dødmann, 302, 303, 305, 308, 403, 404, 406, 410 og 411 som var så som så. Spesielt vognene 303, 403 og 406 ble sett på som "skikkelige drittkjerrer" og var "umulige" i tog. 410 og 411 var imidlertid svært bra og de andre? Tja, sånn litt ettersom.
405 var inne til ombygging fra "uombygd" til ombygd og vi var i grunne alle enige om at "ombyggingen" ødela vognene. Tier'n og ellever'n var dog unntatt, de var nybygd ombygd, om man kan si det slik. Svært subjektive syn, selvfølgelig, og sett med våre "vognførerøyne".
På Avløs lå Kolsåsbanens hovedbøl; vognhall, verksted og det som måtte være igjen av administrasjon.
- D2 402 linje 14 og E1 Avløs 1972 UBe.jpg (84.38 KiB) Visad 1372 gånger
Taket hadde alltid en liten bulk etter den episoden som også gjorde at kjoskens trapp og fundament måtte flyttes litt lenger vestover.
Avløs' godsskap overlevde forøvrig de andre med mange år, det ble jo også brukt når det ble sendt intern post med banen til Avløs, man bare la postveska eller pakka inn i skapet og meldte fra over radio at nå lå det der.
Til slutt har vi nådd Kolsås. Blant en del av personalet ble de to "hovedutgavene" av C-vogn betegnet som "bruskasse" og "ølkasse". Her kan dere jo tenke litt på hvem som var hva av dem, og hvorfor, hvor en av hver står etterhverandre på Kolsås inngående. Ombygde vogner kunne kjøres i tog, men her er det nok to enkle vogner, føreren av den bakerste (til venstre), har fått fyr på sigaretten og kommer for litt "kollegial samtale" med føreren av den forreste.
- 300 og 400 Kolsås 1979.jpg (178.14 KiB) Visad 1372 gånger
Mvh Bjørn
Takk! kapitel V ble en super nyttårsgave 
