Før T-banen kom til Kolsåsbanen og HkB V

[996]

Kolsåsbanen ble i likhet med Holmenkollbanens linjer trafikkert av mange typer vogner. På det meste fantes 21 Kolsåsbanevogner; C1 nr. 301 - 308, C2 nr. 403 - 411, D1 nr. 401, D2 nr. 402 og T nr. 451 og 452.
De to sistnevnte ble opprinnelig bygd på spekulasjon av leverandørene Strømmen og NEBB som prototyper til T-banevognene av 1. generasjon som kom til fra 1966.
De to vognene som opprinnelig var sølvfargede og med nr. 1 og 2 ble testkjørt på Lambertseterbanen og Østensjøbanen i 1959-60 før de ble "solgt" til Oslo Sporveier som i mangel av noe bedre, sendte dem til Avløs for bruk på Sporveiens eneste "store" forstadsbane. Noen kjempesuksess var de jo ikke, prototyper eller prøvevogner er sjelden det, men de hang nå med som best de kunne fra 1960 til 1980-tallet som et eksotisk innslag i driften.

T 1(451) Egne Hjem.jpg (51.64 KiB) Visad 1366 gånger

Her er nr. 1 ved Egne Hjem, en stasjon som nå blir borte under "metroifiseringen" av banen, i august 1962 ennå i den opprinnelige fargesetningen og nummer.
Ca. 1970 blir vognene først malt mørkeblå som de øvrige Kolsåsbanevognene, og får deretter nr. 451 (denne her) og 452.

Ved Bekkestua finner vi en langt mer typisk Kolsåsbanevogn vinteren 1959. Fra banerns åpning og til 1300-vognene tok over på 1980-tallet var C-vognene ryggraden i vognparken.

C1 302 Bekkestua 1959 UBe.jpg (95.46 KiB) Visad 1366 gånger

Det er drittvær, dere kan vel nesten kjenne vannet surkle inn i skoene og snøfillene snike seg ned i halsåpningen på jakka?
302 har gjort stopp og vi kan beundre duggen på vinduene og oppdage at frontlys var noe man brukte når det var mørkt i 1959. Nå er det ikke mørkt, altså ikke frontlys. Det lille bygget på plattformen som ser ut som en dass er et Godsskap. I mange år kunne man nemlig sende pakker og smågods med banen. Disse ble plassert i dette "skapet" av konduktøren og så fikk kunden selv hente tingene der.
På 50-tallet ble det etterhvert vanlig å kjøre tog med C-vognene, og da måtte man jo ha stoppmerker med "2 C".

Et C-tog med 403 og 406 har akkurat satt igang fra Haslum en desemberdag i 1976.

C2 403 og 406 linje 14 Haslum 1976.12. OM.jpg (109.35 KiB) Visad 1366 gånger

Vognføreren kan nok være misfornøyd, 403 var ei skikkelig drittkjerre og kombinasjonen med 406 var defintivt heller ingen lykke å kjøre. Å kople C-vognstog var nemlig vitenskap, ikke bare måtte de teknisk kunne koples sammen, men de måtte også passe sammen skal vi si "psykisk"?
I prinsippet kunne vognene teknisk koples slik i 1976: 301, 304, 306 og 307 som "uombygd 300-vogner", så kom de "uombygde 400-vognene" 407, 408 og 409, begge disse gruppene var gode vogner og utgjorde gode tog, så kom det den store gruppen av "ombygde C-vogner", alle med dødmann, 302, 303, 305, 308, 403, 404, 406, 410 og 411 som var så som så. Spesielt vognene 303, 403 og 406 ble sett på som "skikkelige drittkjerrer" og var "umulige" i tog. 410 og 411 var imidlertid svært bra og de andre? Tja, sånn litt ettersom.
405 var inne til ombygging fra "uombygd" til ombygd og vi var i grunne alle enige om at "ombyggingen" ødela vognene. Tier'n og ellever'n var dog unntatt, de var nybygd ombygd, om man kan si det slik. Svært subjektive syn, selvfølgelig, og sett med våre "vognførerøyne".

På Avløs lå Kolsåsbanens hovedbøl; vognhall, verksted og det som måtte være igjen av administrasjon.

D2 402 linje 14 og E1 Avløs 1972 UBe.jpg (84.38 KiB) Visad 1366 gånger

Det artige med banen mellom Kolsås og Jar var jo at den var "kombibane" som ble trafikert både av store mørkeblå vogner og små lyseblå vogner. Nå kan dere selv selvsagt regne ut hvorfor Avløs var et yndet sted å jobbe hvis du var entusiast. Her er "jeep" nr. 402 på vei mot Kolsås og en "stakavogn" på vei mot byen. Narvesen-kjosken lå strategisk plassert ved enden av "blindtarmen", buttsporet lengst til venstre. (Narvesen tilsvarete Pressbyrån...) Det var så strategisk at huset kom i nærkontakt med et C-tog som stod parkert i dette sporet.
Taket hadde alltid en liten bulk etter den episoden som også gjorde at kjoskens trapp og fundament måtte flyttes litt lenger vestover.
Avløs' godsskap overlevde forøvrig de andre med mange år, det ble jo også brukt når det ble sendt intern post med banen til Avløs, man bare la postveska eller pakka inn i skapet og meldte fra over radio at nå lå det der.

Til slutt har vi nådd Kolsås. Blant en del av personalet ble de to "hovedutgavene" av C-vogn betegnet som "bruskasse" og "ølkasse". Her kan dere jo tenke litt på hvem som var hva av dem, og hvorfor, hvor en av hver står etterhverandre på Kolsås inngående. Ombygde vogner kunne kjøres i tog, men her er det nok to enkle vogner, føreren av den bakerste (til venstre), har fått fyr på sigaretten og kommer for litt "kollegial samtale" med føreren av den forreste.

300 og 400 Kolsås 1979.jpg (178.14 KiB) Visad 1366 gånger

Man pleide gjerne å nå Kolsås noen få minutter før vogna foran skulle avgå, og da kunne man jo altså samsnakke litt om tingene.

Mvh Bjørn

[Arne L]

Takk! kapitel V ble en super nyttårsgave
mvh
Arne L

[Johan Eriksson]

x

[996]

Tack Björn, -det är verkligen vad man kan kalla "god fortsättning"!

Om jag bara kunde fatta varför de senare valde rött istället för silver med blå rand på T-banens vogner!?

Fordi en "gammel HkB konduktør syns rødt så bra ut"..., blir det sagt.
Sannhetsgehalten i det er vel tvilsom, men det er blitt fortalt, med krav på å bli trodd, at de to vognene på et tidspunkt ble lakkert hhv. rød og blå, som en prøve, og at "man" stod og beundret dem passere forbi ved majorstuen, de kunne jo kjøres i tog, og at noen så spurte denne gamle HkB-fyren hva han syntes var fineste fargen...
Jeg får vel tilføye at vi så langt har til gode å se noe bilde av den ene eller den andre av de to i rødt.

Rødfargen, "paprikarød" eller "terrakotarød" (?!??) ble første gang tatt i bruk av T-banen i 1964 (de første vognene ble levert da) og på Sporveiens busser i 1965 (Büssing Senator, Leyland Panther med VBK karosseri og Büssing Präfekt) og var nok mer et forsøk på å fornye Oslo Sporveier. Fram til da var jo bussene sølvfargede med blå stripe.
Vi skal huske på at det opprinnelig ikke var ment at Oslo Sporveier skulle drive T-banen, det vedtaket kom først ca. 1964. Man så for seg et eget nytt selskap. Det er blitt fortalt at den blå ringen med blå T inni skulle være det nye emblemet til Oslo T-bane eller Tunnelbanen i Oslo (OT eventuelt TO), men det ble altså det gamle slitte Sporveien som skulle drive nettet uansett.
Trikken skulle jo bort så disse slapp unna tomtasuppefargen. To gamle Leyland-vogner, modell 1956, ble også lakkert slik "på prøve", men utover det og den såkalte "Utryknings-wm-en" slapp de eldre vognene i reglen unna. Unntaket var pussig nok Holmenkolbanens fem stålvogner som også fikk denne rødfargen på 70-tallet.

Mvh bjørn

[Bussmicke]

Intressant men varför kan inte Egne Hjem bli kvar under "metroifiseringen" av banan?

[996]

Metroifisreingen av Kolsåsbanen gjør at flere stasjoner må flyttes. De får jo som dere ser nye 120 m lange plattformer som helst skal ligge på rettspor osv. og med ramper og slikt blir det her og der slik at avstandene forrykkes. Mellom Bekkestua og Majorstuen er flere stasjoner blitt flyttet, slått sammen eller nedlagt:

Egne Hjem nedlagt, kort vei til Bekkestua
Tjernsrud og Ringstadbekk slått samme til en stasjon mellom de to
Lysakerelva og Bjørnsletta slått sammen til en stasjon mellom de to
Sørbyhaugen helt nedlagt
Heggeli helt nedlagt
Volvat helt nedlagt

Ved Heggeli var det f.eks. slik at hvis Heggeli skulle ha hatt 120 m plattform og Smestad likedan så ville det være omlag 120 m mellom platformendene, altså en toglengde....
Ved Egne Hjem vile det ha vært noenlunde samme opplegg, med ramper osv. ville stasjonen ha rukket nesten fram til Bekkestua.

Mvh Bjørn

[Bussmicke]

Okej, tack för Klargörandet.

[Johan Eriksson]

x

[daniel_s]

Ruter befinner sig väl på ett utvecklingsstadium som på ett ungefär motsvarar SL omkring 1971. Man hade då nyss tagit över ett ganska stort antal olika trafikföretag och hade bussar och tåg i regnbågens alla färger under sig. Det gick ganska snabbt att bli av med bussar i avvikande färger, de sista försvann väl i mitten av 1980-talet. Längre tid tog det med spårfordonen: inte förrän 1994 gick den sista gröna vagnen på Roslagsbanan, och först i mitten av (20)00-talet hade man rensat ut alla tunnelbane- och spårvagnar i avvikande färger. Däremellan fanns det ett antal år under vilka ett pendeltågi SL:s trafik kunde se ut i stort sett hur som helst.

Så jag tycker inte att det är så konstigt om det är lite olika i Oslo även de närmaste 20-30 åren, dessutom kan man väl även i Norge förvänta sig en snuttifiering av trafiksystemet genom politiska beslut under den närmaste framtiden?

[Fredrik E]

Säkert samma växelklot vid Avlös som för 10 år sedan när man skulle rangera in sin SL79 i frysboxen.

[996]

Säkert samma växelklot vid Avlös som för 10 år sedan när man skulle rangera in sin SL79 i frysboxen.

Nei, de har blitt byttet ut to ganger, før det. Først kom det såkalte "hakestengselene" som ikke fikk kjøres opp og så kom den typen du vel husker, "Guttulsrud"-typen som var brunrøde, men inne på tomta var det jo lite si og så helt til nå hvor alt etterhvert har blitt, eller blir fjernet. Hele anlegget skal jo bygges om som depot for T-banen.

Mvh Bjørn

[996]

Ruter befinner sig väl på ett utvecklingsstadium som på ett ungefär motsvarar SL omkring 1971. Man hade då nyss tagit över ett ganska stort antal olika trafikföretag och hade bussar och tåg i regnbågens alla färger under sig. Det gick ganska snabbt att bli av med bussar i avvikande färger, de sista försvann väl i mitten av 1980-talet. Längre tid tog det med spårfordonen: inte förrän 1994 gick den sista gröna vagnen på Roslagsbanan, och först i mitten av (20)00-talet hade man rensat ut alla tunnelbane- och spårvagnar i avvikande färger. Däremellan fanns det ett antal år under vilka ett pendeltågi SL:s trafik kunde se ut i stort sett hur som helst.

Så jag tycker inte att det är så konstigt om det är lite olika i Oslo även de närmaste 20-30 åren, dessutom kan man väl även i Norge förvänta sig en snuttifiering av trafiksystemet genom politiska beslut under den närmaste framtiden?

Vi skal kanskje huske på at Oslo jo var et kongelomerat av farger selv i nyere tid:

Trikkene som var blå og kremhvite
Ekebergbanen som var grå og snusbrun
Holmenkolbanen som jo hadde teak eller snusbrunt
Kolsåsbanen som var "midnight blue" med sølv stripe
T-banen som var ketchupfarget
Sporveiens busser som dels var sølvfargede med mørkblå strip og dels ketchup
SBCs busser som var gule og grønne
DBOs busser som var blå med hvit stripe
OFBs busser som var røde og blå
BFB som var beige med rød stripe
LB som var turkis
RBT som var orange
NSB biluter som var blå og grå (pluss flere jeg ikke kommer på i farten)
De nye Oslo Sporveier-fargene fra 1988 med røde vogner
SM91 med en helt egen design
Trikkefargenen far 1989 med den blåfargen som er nå
SL fargene fra 1980 tallet med mørkegrønne busser

Ruter har bestemt at trikkene fortsatt skal være blå, bybussene røde og "ruralrutene" lysegrønne.
Alle skal ha #-merke.
T-banen er enn så lenge gråhvit

Fargerikt fellesskap

Mvh bjørn

[Johan Eriksson]

x

[daniel_s]

Vem är denne "Ruter"?

Trafikhuvudmannen. http://ruter.no/Om-Ruter-As/