- MBO 240 TO 656 linje 1 Skøyen 1967.11.08 OM.jpg (145.73 KiB) Visad 436 gånger
Dere vet, av og til blir man sendt ut på prøvelser som bryter monotonien i det daglige slitet. For en entusiast kan det være en ”å, endelig noe nytt”, for en ”vanlig” trikke fører alt fra ”jaha ja”, via ”å nei, noe tull nå igjen” til noe nær paralysert redsel....
Etter 1969 var det slutt med at ”bytrikken” i Oslo betjente Skøyen, det ble liksom Lilleakerbanen og Ekebergbanens domene (fra 1974 linje 9 Jar – Ljabru og 9B Skøyen – Østbanen).
Imidlertid lærte jo bytrikkens førere å kjøre ut dit, de kunne jo bli omdirigert.
I 60-, 70- og deler av 80-åra var det liksom litt enklere å kjøre ”bytrikk”, du kunne være rød/grønn fargeblind og du slapp å sette deg inn i kompliserte signalbestemmelser for kjøring på forstadsbane og slike ting.
Skøyen var et sted man aldri var, det samme gjaldt Sagene, men man var jo innom under førerkurset da. (Det hører med til historien at de som kjørte linje 9 sjelden eller aldri bevegde seg utenfor sitt domene mellom Kolsås og Ljabru så det virket begge veier).
Men av og til var skjæbnen grum, ting skjedde og bytrikken, i dette tilfellet en linje 1, måtte omdirigeres til Skøyen. I det aktuelle tilfellet skyltes det gravearbeider ved Briskeby slik at linje 1 en dags tid, dvs. 8. November 1967, kjørte til Skøyen istedenfor Briskeby/Majorstua.
På dette tidspunktet var nok engstelsen for å kjøre hit blant ”bytrikkens” personale lite, de var jo bare kort tid siden linje 3 hadde sluttet å gå hit og ennå trafikkerte bytrikken en del ekstravogner her, så bildet får heller stå som en illustrasjon på hvilke prøvelser man seinere kunne bli utsatt for (siste bytrikk gikk 3. mai 1969), men altså...
Det skjedde jo år om annet seinere også, både planlagt og akutt, at linej 1 og 2 måtte begi seg utover Drammensveien og vende i sløyfa på Skøyen.
Vest for Skøyen var det forstadsbane, og her fikk (og etter hvert kunne) ikke Høka-vognene kjøre.
Var man heldig var det bare å kjøre rundt i ytre sløyfe, ”uten strøm” for å komme inn i sløyfa og så bare vende, men var man uheldig så var det kanskje lønnsomt å kjøre forbi i indre sløyfe slik 240 og 656 her er i ferd med å gjøre.
Det kunne være litt sånn pirrende. Uten forvarsel skulle man huske noe man hadde lært for lang tid siden, vende i indre sløyfe på Skøyen:
1. Legge om vekselen fra hovedspor mot sløyfa (elektrisk, standard, helt greit)
2. Motorvognskonduktøren må så legge over veksel til indre sløyfe.
3. Tilhengervognskonduktøren må legge den tilbake til ytre sløyfe.
Vogna, eller toget, kan nå kjøre rundt indre sløyfe, men pass på; det var ikke ”middel” over alt i indre sløyfe, så speilet (backspeglen) måtte legges inn. Gjorde man ikke det, risikerte man at det gikk inn i siden på en vogn som regulerte i ytre sløyfe.
Så kom man til det punktet hvor vogntoget var vel rundt sløyfa, nesten i alle fall. Av underlige årsaker jeg aldri har funnet ut, munnet indre sløyfe ut i vestgående (utgående) hovedspor slik dere ser på bildet her. Altså måtte motorvognskonduktøren ut igjen og legge vekselen i overgangssporet over slik at man kom over på rett spor. Tilhengerkonduktøren måtte også ut, det var viktig å legge vekselen mellom indre sløyfe og utgående hovedspor tilbake til utgående hovedspor slik at en gullfisk på vei mot Jar ikke havnet i indre sløyfe.
Et ekstra moment var jo også at disse vekslene var sjelden i bruk og i alle fall i akuttilfeller ikke alltid så velsmurte og rengjorte at det gjorde noe, og de ble mer og mer skjevslitte med årene slik at avsporingsspøkelset alltid lurte i bakgrunnen.
Masse å passe på, med andre ord, og på bytrikken var slike kunstneriske grep uvanlige etter hvert.
Her har 240 en ”stivkjelke”, nr. 656, på slep, heller ingen lykke idet disse vognene hadde et gammelt toakslet understell som tegnet seg for 80% av avsporingene hos bytrikken, og som nok likte denne konstellasjonen ”ut av indre sløyfe og over overkjøringssporet” svært lite.
Hengerkonduktøren som står med pensejernet i hånda følger nøye med, klar til å rope ut hvis 656 (eller 240...) skulle få andre ideer om hva ”rett togvei” var.
Det gikk så vidt jeg vet bra her, og som regel så gjorde det jo det, bare man passet på at motvekslene lå rett og ordentlig.
Vi som kjørte linje 9 var jo oftere utsatt for å skulle forsere problemet så vi var litt mer blasert når det gjaldt det der.
Mvh bjørn
