ja, godt nyttår folkens, da kan vi jo fortsette med flere oslotrikker.
I 1897 anskaffet Kristiania Sporveisselskab en serie på 15 "store" hestesporvogner fra Falkenried i Hamburg som fikk nr. 50 - 64, men allrede da disse vognene ble anskaffet avr det blitt besluttet å elektrifisere linjenettet og vognene ble derfor bygd slik at de skulle brukes som tilhengere etterpå. Dette ble da også gjennomført i 1899 - 1900. Vognene ble opprinnelig levert "uten understell", altså med akselføringer og fjærer festet rett i vognkassa, men som vi se ble dette seinere rettet på i årtene 1912-14 ved at det ble bygd egne understell til vognene.
Vognene fortsatte i driften som tilhengere far høsten 1899 med samme nummer, men ble gitt nr. 201 - 215 ved en større omnummerering 1911/12 og endelig til 418 - 432 da Oslo Sporveier overtok dem i 1924. Under typebetegenlsen "Union tilhenger" var de i drift til 1936 med et par unntak som holdt ut til 1939. En av de siste var bl.a 420 (ex 203 ex 52) som på slutten av 30-tallet ble brukt som "reklamevogn". Her er det tydligvsi egenreklame for Sporveien og Sporveisannonsene hvor man har lestet i noe som skal illustrere de 83 millionene som eisete med Sporviene i året. En rekke tegnseriefigurer var uansett last, jeg veit ikke om dere kjenner famlien til høyre i kupeen i Sverige, men her i Norge er de kjent som Knoll & Tott samt herr og fru Vom.I 1898 åpnet første etappe av Holmenkollbanen. Til åpningen anskaffet AS Holmenkolbanen 12 motorvogner som ble bygd av MAN i nürnberg med elektrisk utstyr fra Schuckert & Co. Vognene fikk naturlig nok (!!) nr. 1 - 12 og var som vi ser typiske sporvogner, men ulikt samtidige sporvogner så var de forsynt med lukkede plattformer. Banen var jo teknisk sett en jernbane, men man så for seg at man kunne kjøre via sporveissporene til sentrum siden man valgte å satse på typiske sporvogner. Det gikk ikke fordi jernbaner ikke var skattlagte mens sporveier var, jernbaner var jo samfunnsnyttige mens sporveier var spekulasjon i folks makelighet...
Vogntypen var aleine om trafikken fram til 1910 og var helt ute av bildet i 1928, men flere av dem, bl.a. den her viste nr. 8, var i bruk mye lenger som arbeidsvogner og det gjorde at hele tre av dem fortsatt finnes, to i LTFs varetekt, nr. 1 og 8, og nr. 3 i USA.
Disse vognene var den første serieleveransen med serie/prallellkopling og motstandsregulering i Oslo.Passende til disse motorvognene anskaffet HkB også en serie på ti tilhengere fra samme leverandør med nr. 13 - 22. Disse vognene ble levert med åpne endeplattformer og kom som vi ser, godt med når "alle" skulle på skitur i marka.
Vogntypen ble utrangert 1914-16 og solgt, dels til Kristiania Sporveisselskab, dels til Rjukanbanen og dels brukt som leksur eller dokkestue.I 1899 ble hele hestesporveisnettet elektrfisert. Kristiania Sporveisselskab anskaffet 47 motorvogner fra UEG, dels med vognkasser fra Waggonfabrik Breslau, dels fra Falkenried i Hamburg. Vognene hadde åpne nedeplattformer, vanlig motstandsregulering med serie/parallell-kopling av motorene og tilsvarte som dere vels er smatidige sporvogner i Sverige og forsåvidt andre steder. Tilhengeren her er forøvrig en vogn tilsvarende 420, men altså i noe nære opprinnelig utførelse "uten understell".Også Kristiania elektriske Sporvei anskaffet slike vogner, type U eller UEG, det ble hele 19 av dem, i årene 1899 til 1906 slik at de to selskapene disponerte hele 66 slike vogner.
Vogntypen ble "modernisert" rundt 1909-10 med lukkede plattformer slik som KES nr. 138 her viser, fikk lyrebøyle i 1915. Som sådan var de i drift til 1924-25 i normal trafikk, men allerede i 1916 begynte man en utfasing av vognene. Av de 47 KSS vognene ble sju bygd om til tilhengere, 32 ble bygd om med større aksleavstand og store helt lukkede plattformer og to avga deler til en ennå mer gjennomgripende ombygging. Resten ble tatt i bruk som arbeidsvogner.
Av KES vognene ble ti bygd om med nye understell og store lukkede plattformer mens to inngikk i en ombygging til en dobbeltvogn etter modell av GS "två rum och kök". Alle disse ombyggingene er egentlig "nye vogner så de vil bli behandlet som slike. Også her ble resten arbeidsvogner.
Vi skal ta med at en enkelt av disse, KSS 32, ble bygd om til arbeuidsvogn i 1923 og først utrangert i 1981. Den er nå resaurert som KSS 32 med åpne plattformer og befinner seg i vognhall 5.
Mvh bjørn
Oslotrikker gjennom tidene 2
Moderatorer: Jourmaster, Infomaster
Kategoriregler
Visa bilder på spårvägar, tunnelbanor, lokalbanor och förortsjärnväg med reguljär lokaltrafik här!
Allmänna forumregler
Visa bilder på spårvägar, tunnelbanor, lokalbanor och förortsjärnväg med reguljär lokaltrafik här!
Allmänna forumregler
- Stefan Isaksson
- Inlägg: 591
- Blev medlem: måndag 02 september 2002 15:26
- Ort: Uppsala
Re: Oslotrikker gjennom tidene 2
Hej, vilken trevlig artikelerie.
Jag ska med spänning läsa fortsättningen.
Det kan nämligen vara Pigge & Gnidde istället.
Pigge & Gnidde = Katzenjammer kids är äldst - började tecknas 1897 och tecknas faktiskt fortfarande.
1914 eller så rök tecknaren (Dirks) ihop med utgivaren (Hearst). Enligt rättsutslag så fick Dirks rätten till figurerna och Hearst rätten till namnet.
Alltså startade Dirks serien The Captain and the Kids = Knoll & Tott.
De båda serierna gavs ut parallellt till Knoll & Totts nedläggning 1979. Experter lär kunna skilja serierna åt, men vi andra...
SI
Jag ska med spänning läsa fortsättningen.
Jodå, Knoll & Tott är välkända även i Sverige, om det nu är dem det är frågan om.996 skrev: En rekke tegnseriefigurer var uansett last, jeg veit ikke om dere kjenner famlien til høyre i kupeen i Sverige, men her i Norge er de kjent som Knoll & Tott samt herr og fru Vom.
Det kan nämligen vara Pigge & Gnidde istället.
Pigge & Gnidde = Katzenjammer kids är äldst - började tecknas 1897 och tecknas faktiskt fortfarande.
1914 eller så rök tecknaren (Dirks) ihop med utgivaren (Hearst). Enligt rättsutslag så fick Dirks rätten till figurerna och Hearst rätten till namnet.
Alltså startade Dirks serien The Captain and the Kids = Knoll & Tott.
De båda serierna gavs ut parallellt till Knoll & Totts nedläggning 1979. Experter lär kunna skilja serierna åt, men vi andra...
SI