Gullmarsplan - Sickla Udde - noen betraktninger

[sveint]

Var i Stockholm for noen dager siden og prøvde den nye forlengelsen av Tverrbanen fra Gullmarsplan til Sickla Udde. Det var en merkelig opplevelse - jeg ble faktisk litt frustrert.

På den ene siden: Et teknisk og estetisk meget godt eksempel på hvordan man kan bygge en sporvei inn som et bærende element i en ny bydel der alle forutsetninger ligger godt til rette for å etablere et effektivt kollektivsystem som virkelig utnytter sporvognens fordeler.

På den andre siden: Man har lagt ned et betydelig arbeid og økonomiske ressurser i et transportsystem som tvangsstyres ned til en hastighet av 30 kilometer i timen på et anlegg som teknisk, linjeføringsmessig og sikkerhetsmessig burde kunne ha opp mot det dobbelte! Reisen på strekningen opplevdes som noe av det minst dynamiske og mest passive jeg har opplevd. Umiddelbart etter pådrag ble det sluppet opp og så seg man videre til neste holdeplass flere hundre meter unna på en rett og oversiktlig strekning,attpåtil på egen trase!

Etter min mening reiser dette prosjektet en del prinsipielle spørsmål som kan gi svar som kan være svært lite positive for utvikling av sporvogn som et effektivt bytransportmiddel.

For det første kan man henføre at dersom det er sikkerhetsmessige vurderinger som ligger bak en slik lav hastighet på strekningen, så vil det bety at enhver annen sporvognslinje i Norden som går i blandet trafikk knapt kunne holde gangfart. Jeg tviler sterkt på at Oslo ville hatt mange trikkelinjer igjen dersom man legger slike sikkerhetsbetraktninger til grunn. Det må også være et stort paradoks at jeg samme dag på Djurgårdslinjen midt i sentrum kjørte med trikker fra 1940 og 1950 åra med en adskillig mer dynamisk og rask kjørestil i et trafikkbildet som må kunne sies å være betraktelig mer uoversiktlig enn på Tverrbanen.

For det andre vil så kostnaden ved slike statusprosjekt gi gode argumenter for de mange motstanderne av utvikling av sporvogn som et bærende element i bytrafikken. Selv for oss innbitte sporvognstilhengere så kan man gremmes av at det er lagt ned så store ressurser i et prosjekt som holder traktorhastighet.

Oppsummering:

Strekningen Gullmarsplan - Sickla Udde er et godt eksempel på "overkill" der det tekniske og økonomiske nivået på investeringene ikke står i forhold til det man har oppnådd i hastighet. Dersom det er "skrivebordsteoretikere" eller tilsynsmyndigheter som står bak en slik vurdering så lover dette etter min mening dårlig for framtidig utvikling av sporvogn, både i Stockholm og andre byer.


Mvh


Svein