Vi begynner ved endeholdeplassen i Kaigaten, mellom Byparken og Telegrafbygningen til venstre. Her skal det sås gress i sporet.
Videre langs Kaigaten ser vi mot forrige bilde og det doble overkjøringssporet.
Fra Jernbanen mot Kaigaten forberedes kryssing av Strømgaten med spor. Merk byggeteknikken der hver skinnestreng støpes for seg.
Jernbanestasjonen til venstre, her kommer holdeplassen "Jernbanen".
Bak jernbanen fortsetter banen gjennom busstasjonen som også får egen holdeplass under parkeringsanlegget. Her er vi på sørsiden av holdeplassen og ser mot sentrum.
I Lars Hilles gate mot sør, her er arbeidene med omlegging av vann og avløpsrør godt i gang.
Blast from the past - byens opprinnelige sporvei hadde trasé ned Nygårdsgaten til venstre mens dagens løsning kommer opp Lars Hilles gate fra høyre. Bildet er tatt fra det som blir Nygård holdeplass.
Fra Floridasvingen mot sentrum. Her blir sporet plantet med gress.
Fra Floridasvingen mot Strømmen holdeplass i retning Nesttun. Dette er også opprinnelig sporveistrasé men området ser helt forskjellig ut i dag.
Strømmen holdeplass er under oppbygging, vi ser også granitten som er brukt til underlag og "bølgen" som er del av bybanens designprofil. "Tårnet" til venstre på holdeplassen blir en infosøyle med billettmaskin.
Holdeplassen sett fra sør.
Og fra oven!
Bildet er tatt på Gamle Nygårdsbro som inntil 1965 ble trafikkert av den opprinnelige sporveien. Brosteinsdekket er en homage til gamle dager, broen til venstre er ny og tar seg av biltrafikken slik at banen får rå grunnen til venstre. Selve broen er en steinhvelvskonstruksjon fra så tidlig som 1854 og senere utvidet.
Broene sett fra vestsiden, "Nye Nygårdsbro 2" anno 2008, "Gamle Nygårdsbro" anno 1854 og utvidet 1938, "Nye Nygårdsbro" anno 197x (blærgh).
Her ser vi ned mot Gamle Nygårdsbro fra rampen mot Danmarks plass. Sporene skiller lag under Nye Nygårdsbro for å komme rundt dens pillarer. Merk brosteinspartiet i bunn av bakken, det er der der for å skremme vekk syklister. Det tok mange års "krig" mot Statens Vegvesen før man fikk lov å anlegge spor ned her, blant annet måtte et par meter av viadukten sages av.
Samme fotosted men mot Danmarks plass, vi ser hvordan banens to spor er klemt inn i veianlegget, merk også ledningsstolpene som er kommet på plass.
Forum kino som nå dessverre er nedlagt og overtatt av en gladkristen forsamling. Også her har man valgt brostein som minne om forgangne tider, det finnes flere bilder av sporvogner i dette gateløpet. Merk det lysegule feltet i sporet til høyre, det belegget kalles "mais" og ska legges over det hele der man ser svart asfalt i disse bildene. Fargen skal virke "skremmende" på uautorisert ferdsel.
Selve krysset på Danmarksplass. Her blir det full signalprioritering for banen når den krysser et landets verste veikryss. Her har man valgt store rullestein som sykkelskremsel, samtidig som utrykningskjøretøy kan passere.
På andre siden av krysset finner vi dette overkjøringssporet som kan brukes i avvikstilfeller. Samtlige sporveksler får dype skinnekryss og mulighet for passering i strekningshastighet, da de enten er medliggende eller ligger i kontroll med overvåking (med et par unntak ved holdeplasser).
Danmarksplass holdeplass, denne er eneste med øyplattform og har fått en spesiell utforming pga. plassmangel.
Vi har nå forlatt veistrekket forbi Danmarksplass og kommet inn i Bjørnsons gate, som også i gamle dager var sporveisgate for linje 1. Her er man i gang med å bygge sporet, men det i resten av gatens lengde fortsatt pågår grøfte- og planeringsarbeider.
Bjørnsons gate er blitt til Inndalsveien og vi nærmer oss depotområdet, eller "vagnhallen" som det vel helst heter på svensk.
Et oversiktsbilde over depotområdet tatt fra Ulriksbanen. Som vi ser ligger depotet noen høydemeter lavere på langs i bildet mens trafikksporet passerer over. Rampen ned til depotet er både bratt og trang, til venstre for den ser vi et spor tilhørende det nasjonale jernbanenettet som fortsetter til Mindemyren godsterminal. Til høyre for rampen passerer bybanens prøvespor (for bremseprøver etc.), og under rampen kommer en likeretter. Pga. alle disse faktorene og geometriske forhold måtte man bygge flettespor i rampen. Alle bevegelser blir overvåket av ATP.
Nesten samme vinkel men mye lavere, vi ser oppstillingssporene ved siden av verkstedet. Hallen foran er driftsvognhallen der vasking osv. skal finne sted. Sporet lengst til venstre tilhører jernbanen og forsvinner inn i tunnel under fotografen.
Driftshallen.
Sporveksler klare til montering i depotet. Alt her inne legges i pukk med rilleskinner som så skal asfalteres.
Rampen med likeretterbygget under
Utkjøring mot sentrum fra rampen
Ut/innkjøring fra Nesttun. Bortenfor holdeplassen ligger et overkjøringsspor, her blir alle togbevegelser overvåket av ATP.
Detalj av rampesporet. Gummien rundt skinnene er for støy- og vibrasjonsdemping.
Vi snur oss 180 grader og ser mot vest, til venstre jernbanesporet og til høyre prøvesporet. Det er forbindelse mellom bybanen og det nasjonale nettet.
Kronstad holdeplass med overkjøringssporet i forgrunnen
Lengere opp i Inndalsveien, vi ser at anlegget er nærmest ferdigstilt med trær og skilting.
Inndalsveien blir for fremtiden kun åpen for beboerkjøring men skiltingen minner om større trafikkvolum enn det. Oppe i galgen henger hhv. skilt "Innkjøring forbudt" pga. enveiskjørt bilbei og "all motorisert ferdsel forbudt" for sporet. Sporvognspiktogrammet er nytt i Norge.
Brann Stadion holdeplass i Inndalsveien, vi ser mot sentrum.
Et byks ned til den gamle trikkesløyfen på Minde, her snudde trikkelinje 1 inntil nyttårsaften 1965. Bygget midt i bildet var venterom og hvilebrakke for førerne.
Fra motsatt kant, vi ser Wergeland holdeplass og tunnelmunning i bakgrunnen.
På Wergeland bygges et lokk over holdeplassen og tunnelmunningen som så skal bebygges med forretninger og leiligheter. "Fageråstunnelen" er den siste som ferdigstilles og også den mest kompliserte. Herfra stiger den med 60 promille og svinger i en 150m radie s-kurve til Sletten.
For å dukke frem i dagen her, på Sletten der vi tydelig ser stignings og kurveforholdene. Største hastighet er 50 km/t i tunnelen med ATP-overvåking av stoppsignal-passering. Ingen tunneler får ha mer enn 1 vogn i hver retning om gangen av sikkerhetsgrunner. Altså, togmøte i tunnel er mulig men etterkjøring ikke tillatt før første vogn er kommet ut.
Sletten holdeplass, beliggende ved Sletten Shopping senter. Senteret bygde ut allerede for to år siden i påvente av holdeplassen med et stort torg ut mot denne. Framsynt!
Vi snur oss oppover Vilhelm Bjerknes vei, til høyre er Slettebakken skole mens Metodistkirken ligger til venstre. Pga. at dette er skolevei blir største hastighet 30 km/t forbi skolen, en kort strekning på ca. 300 meter.
På bakkens topp slutter rillesporet og banen endrer karakter til forstadsbane på vignolesspor med egen trasé. Sporet er lagt men ikke justert eller pakket.
Videre mot Slettebakken, vognen er en pukkvogn.
Fra motsatt side, vi ser så vidt den samme pukkvognen bortenfor Slettebakken holdeplass. Akkurat her stuper banen ned i Gryten tunnel.
Portalen må kunne kalles utilitaristisk, her er ingen utsmykning langt mindre årstall. Keep it simple.
I andre enden finner vi Fantoft Studenmtby, her bor tusenvis av studenter som vil bidra aktivt til trafikkgrunnlaget. Her er man ennå ikke i gang med skinneleggingen men det nærmer seg. Etter kurven idrettshallen finner vi...
Fantoft holdeplass og neste tunnelmunning, inn i Paradistunnelen som blir banens lengste med nesten 1200 meter.
Et overblikk
Nok en gang i andre enden, vi ser ned på det som skal bli Paradis holdeplass. Merk at man ikke er kommet så langt her på ytterstrekningene som inne i byen.
Videre ned langs Nesttunveien mot munnignen til Tveiterås tunnel, traseen minner om et bombekrater.
Tveiteråstunnelens nordlige munning, her har man måttet gjøre omfattende fjellsikringsarbeider og måttet sprenge forsiktig. Husene oppå har til dels eksotiske vinkjellere som ikke tålte vibrasjoner - det er et av de rikere strøkene i byen oppå der.
Sør-enden av siste tunnel i første byggetrinn under Tveiteråsen. Traseen krysser Nesttunelven på en ny bro som såvidt er ferdig støpt, umiddelbart bak fotografen finner vi Hop holdeplass.
Derfra mot Nesttun fortsetter banen på egen trasé langs Nesttunvatnet, vi ser skinnene er lagt ut klar for montering på betongsviller.
En titt bakover, det er litt trangt forbi det blå huset men det går sikkert bra!
Vi nærmer oss Nesttun endeholdeplass.
Som blir liggende omtrent der gravemaskinen står.
I neste byggetrinn, som etter planen skal bygges 2010-2012, vil banen fortsette gjennom gågaten på Nesttun mot Lagunen. Også her har man vært forutseende og støpt en passende såle for sporet samt satt opp ledningsmaster.
Og det var kavalkaden. Har noen spørsmål vil jeg besvare dem som best jeg kan!
Mvh JiSC
