Hallå,hallå...
Har et, kanske noe enfaldigt, spørsmål angående den (fremledes...) skinnegående lokaltrafiken i Norges hovedby.
På karten fra Sporveiene så ser det ut som at T-banen og f eks Kolsås- og Holmenkollenbanene "sitter ihop", men når jeg var i byen forrige helg så gjekk der ikke samme kjøretøy, plus at det er luftledning (heter det så på norsk...) på nemnde linjer men ikke på T-banen...
Kan noen forklare hvordan dette henger sammen?! Hvis det overgang er mellom de forskjellige linjene, hvor sker dette?
/UB, snart acklimatisert svensk i Trondhjem
Oslo-fråga
Moderatorer: Jourmaster, Infomaster
Kategoriregler
Diskussioner om spårvägar, tunnelbanor, lokalbanor och förortsjärnväg med reguljär lokaltrafik. Ej fjärrtrafik på järnväg odyl. Allmänna forumregler
Diskussioner om spårvägar, tunnelbanor, lokalbanor och förortsjärnväg med reguljär lokaltrafik. Ej fjärrtrafik på järnväg odyl. Allmänna forumregler
-
Ulrik Berggren
- Inlägg: 2939
- Blev medlem: tisdag 03 september 2002 12:05
- Ort: Byn längs linjen vid havet
- Kontakt:
Oslo-fråga
/UB
Pendeltåg till N Botkyrka, NU! Pengar finns ju...
Pendeltåg till N Botkyrka, NU! Pengar finns ju...
-
BaardB
- Inlägg: 1765
- Blev medlem: fredag 06 september 2002 7:19
- Ort: Oslo, utflyttet fra Trondheim!
- Kontakt:
Oslo-fråga
Joda, både Holmenkoll- og Kolsåsbanen er en del av t-banenettet. Men, som du selv har sett, har disse banene fortsatt kontaktledningsanlegg (luftledning), mens t-banenettet forøvrig jo benytter strømskinne.
Alle banene på Oslos vestkant var et "forstadsbanesystem" med brede vogner og høye plattformer, alle med kontaktledning og kjøring på sikt eller signaler langs linjen. Ca 1993 ble Sognvannsbanen bygd om til t-banestandard med strømskinne og førerromsignaler, men bare plass til 4 vogner på stasjonene (mot normalt 6). I 1995 var det Røabanens tur å bli t-bane. Noen år senere bygde man om Holmenkollbanen med førerromsignaler, men ikke med strømskinne. Dels er kurvene for trange, dels vil det være vanskelig (og dyrt) å bygge om planovergangene til planskilt kryssing. Kolsåsbanen har samkjøring med Lilleakerbanen (sporvognsmateriell) fra Lysakerelven til Jar og Avløs (Kolsås), men her er det nå planer om en ombygging, evt omlegging eller nedleggelse av ytterstrekningen
.
Holmenkoll- og Kolsåsbanen kjøres derfor med T-banevogner som er innrettet med både takstrømavtager og boggistrømavtagere. Disse vogner har nr. på 1300-tallet (49 stk). I tillegg benyttes de "nye" T2000-vognene (12 stk) på Holmenkollbanen. Alle disse må bytte fra/til luftledning/strømskinne på hhv Frøen og Montebello.
hilsen Baard
skap-trønder
Alle banene på Oslos vestkant var et "forstadsbanesystem" med brede vogner og høye plattformer, alle med kontaktledning og kjøring på sikt eller signaler langs linjen. Ca 1993 ble Sognvannsbanen bygd om til t-banestandard med strømskinne og førerromsignaler, men bare plass til 4 vogner på stasjonene (mot normalt 6). I 1995 var det Røabanens tur å bli t-bane. Noen år senere bygde man om Holmenkollbanen med førerromsignaler, men ikke med strømskinne. Dels er kurvene for trange, dels vil det være vanskelig (og dyrt) å bygge om planovergangene til planskilt kryssing. Kolsåsbanen har samkjøring med Lilleakerbanen (sporvognsmateriell) fra Lysakerelven til Jar og Avløs (Kolsås), men her er det nå planer om en ombygging, evt omlegging eller nedleggelse av ytterstrekningen
. Holmenkoll- og Kolsåsbanen kjøres derfor med T-banevogner som er innrettet med både takstrømavtager og boggistrømavtagere. Disse vogner har nr. på 1300-tallet (49 stk). I tillegg benyttes de "nye" T2000-vognene (12 stk) på Holmenkollbanen. Alle disse må bytte fra/til luftledning/strømskinne på hhv Frøen og Montebello.
hilsen Baard
skap-trønder
