Jag skulle vilja veta mer om OS "Gullfiskar"!
Moderatorer: Jourmaster, Infomaster
Kategoriregler
Diskussioner om spårvägar, tunnelbanor, lokalbanor och förortsjärnväg med reguljär lokaltrafik. Ej fjärrtrafik på järnväg odyl. Allmänna forumregler
Diskussioner om spårvägar, tunnelbanor, lokalbanor och förortsjärnväg med reguljär lokaltrafik. Ej fjärrtrafik på järnväg odyl. Allmänna forumregler
Jag skulle vilja veta mer om OS "Gullfiskar"!
Ja mer eller snarare "allting".
Blev dom dubbelriktningsvagnar?
Varför denna svepande design?
Var dom omtyckta i Oslo? (av personal och resernärer)
Hur många bevarade?
Vilken fisk var på besök i Göteborg och när var detta?
När togs de i trafik och när togs de ur trafik?
Kanske uppgifterna kan resuktera i ett nytt upplsagsort i ordlistan också..?
Vetgirig och ichtologiskt intresserad.
Bj.
Blev dom dubbelriktningsvagnar?
Varför denna svepande design?
Var dom omtyckta i Oslo? (av personal och resernärer)
Hur många bevarade?
Vilken fisk var på besök i Göteborg och när var detta?
När togs de i trafik och när togs de ur trafik?
Kanske uppgifterna kan resuktera i ett nytt upplsagsort i ordlistan också..?
Vetgirig och ichtologiskt intresserad.
Bj.
Vadå jag dyster?
Re: Jag skulle vilja veta mer om OS "Gullfiskar"!
Jeg forsøker å svare etter mottoet "Solid bakgrunn for egne meningerBjörn J. skrev:Ja mer eller snarare "allting".
Nei, eller... (i Japan går det en toretningsfisk, men den er vel så grundig ombygget at den knappt kan kalles "Gullfisk")Björn J. skrev: Blev dom dubbelriktningsvagnar?
B-vognene var 1,25-retningsvogn med full kjøre-/bremsekontroller og luftbrems i B-enden men engen annen betjeningsinnretninger. E-vognene hadde kun rangeringskontroller bak, med 3 fartskontakter.
Antagelig fordi alt skulle være strømlinjeformet på den tidenBjörn J. skrev: Varför denna svepande design?
Blant passasjerene var de veldig populære og Ekebergbefolkningen var ikke særlig begeistret over at de ble erstattet med 15 år yngre HøKa-vogner på midten av åtti-tallet. Vognene hadde forholdsvis lavt gulv og det var kun et trinn ved påstigning.Björn J. skrev: Var dom omtyckta i Oslo? (av personal och resernärer)
Blant førerene har jeg også intrykk av at vognene var jevnt over populære; ikke minst fordi de var temmelig raske. Betjeningsteknisk var vognene veldig forskjellig, og noen førere likte E-vognene best mens andre like B-vognene best. Etter et par opplevelser med den elektriske bremsen på B-vognene var det en del førere som var redd for disse.
Med forbehold, trur det var 183. Husker ikke helt når, men tipper rundt 1996 når plutselig museumvogner ble farlige og måtte bort.Björn J. skrev: Vilken fisk var på besök i Göteborg och när var detta?
1939-1984 med untakk av to B-vogner som ble arbeidsvogner. Den ene av disse er nå i Japan (Som toretningsvogn!!) den andre i Manneminde (eller hva det nå heter....)Björn J. skrev: När togs de i trafik och när togs de ur trafik?
Gjerne, ordlisten var en fornøyelse.Björn J. skrev: Kanske uppgifterna kan resuktera i ett nytt upplsagsort i ordlistan också..?
Yngve
Re: Jag skulle vilja veta mer om OS "Gullfiskar"!
Følgende vogner er bevarte:Björn J. skrev:Hur många bevarade?
163 (Prototyp vogn, populært kalt Vogga, befinner seg i Vognhall 5)
166 (E-vogn, befinner seg på Vinterbro)
170 (E-vogn, Står i vognhall 5 i Oslo)
183 (E-vogn, Hensatt på Avløs)
185 (B-vogn, befinner seg i Mannamine, Sverige, forøvrig uten boggier)
196 (B-vogn, Hensatt på Avløs)
198 (B-vogn, befinner seg i Kochi, Japan, og er ombygd til 1067mm sporvidde)
199 (B-vogn, befinner seg på Vinterbro)
Det var vogn 183 som var i Göteborg, den var der i perioden 1998-2000, den sto da hensatt i vagnhallen Majorna, sammen med vognene 70+647!Björn J. skrev:Vilken fisk var på besök i Göteborg och när var detta?
Vistnok skal den også ha vært ute og kjørt en tur i Göteborg, med resultat av at taksikringen gikk!
Andreas
Gullfisker
Är jag felunderrättad om jag säger att det fanns röykeavdelning i gullfiskene?
/BS


/BS
Re: Gullfisker
Jeg tror det stemmer, men det var i tillfelle lenge, lenge før Andreas begynte å røyke.Börje Ståhlman skrev:Är jag felunderrättad om jag säger att det fanns röykeavdelning i gullfiskene?![]()
![]()
Y
Re: Gullfisker
Det var vell tilatt frem til 1955 trur jeg da bare i bakre kupe, mulig at vogn 163 har askebegere intakt, men dette husker jeg ikke, lenge siden jeg har vært inne i vognen!Yngve skrev:Jeg tror det stemmer, men det var i tillfelle lenge, lenge før Andreas begynte å røyke.Börje Ståhlman skrev:Är jag felunderrättad om jag säger att det fanns röykeavdelning i gullfiskene?![]()
![]()
Y
Forøvrig, så var SM91M25 fine vogner for oss røykere, kunne rulle røyk og kjøre sporvogn samtidig!
Andreas
Ja det talas fortfarande om detta.Vistnok skal den også ha vært ute og kjørt en tur i Göteborg, med resultat av at taksikringen gikk!
Jag tror att det var på Järntogret som säkringen löste ut.
Personer från GS och SSR sprang runt i vagnen för att leta efter en säkring, utan resultat, till slut togs telefonkontakt men någon i Oslo som berättade att taksikkringen satt på taket.
Lite av R. Wesenlund (Fleksnes) som elektriker i "Picassos äventyr".
"It´s only the sikkrings, the fuses has gone, You know, don´t be worry, I shall fix it..."
Jag tackar iallafall Yngve och Andy för uppgifterna! och tillägger en nu förfrågan/påstående...
Det fanns alltså olika serier med Gullfiskar? B och E-vogner?
Bj.
Vadå jag dyster?
Det finnes hele 6 typer gullfisker, derav 4 typer prototyp vogner:Björn J. skrev:Det fanns alltså olika serier med Gullfiskar? B och E-vogner?
B-2 (Vogn 158-159, prototyp)
E-4 (Vogn 160, prototyp)
E-3 (Vogn 161-162, prototyp)
E-2 (Vogn 163, prototyp)
E-1 (Vogn 164-183, hovedtype)
B-1 (Vogn 184-203, hovedtype)
Andreas
E-vognene hadde sterkstrømskontroller og håndbrekk som holdebrems.Björn J. skrev: Det fanns alltså olika serier med Gullfiskar? B och E-vogner?
Fikk også klengenavnet "stakavogner" nettopp på grunn av håndbrekket.
B-vognene hadde Elektro-pneumatisk styring med 40volt styrestrøm og hadde luftbrems. Disse vognene var mer "forstadsbanevogner" og var dessuten multippelkjørbare.
Blant annet hadde b-vognene en luftbetjent vendevalse som slo om mellom fart og brems. Denne under et sete i kupéen og hadde en meget kareteristisk lyd. På to av Prototypene, 158 og 159, kom det gjerne stikkflammer ut av denne vendevalsen samtidig som den slo om. Det hadde særdeles intressante konsekvenser og som regel det ikke passasjerer på nevnte sete mer en maks en holdeplass av gangen.
Y
E-vognene hadde sterkstrømskontroller og håndbrekk som holdebrems.Björn J. skrev: Det fanns alltså olika serier med Gullfiskar? B och E-vogner?
Fikk også klengenavnet "stakavogner" nettopp på grunn av håndbrekket.
B-vognene hadde Elektro-pneumatisk styring med 40volt styrestrøm og luftbrems. Disse vognene var mer "forstadsbanevogner" og var dessuten multippelkjørbare.
Blant annet hadde b-vognene en luftbetjent vendevalse som slo om mellom fart og brems. Denne satt under et sete i kupéen og hadde en meget kareteristisk lyd. På to av Prototypene, 158 og 159, kom det gjerne stikkflammer ut av denne vendevalsen samtidig som den slo om. Det hadde særdeles intressante konsekvenser og som regel det ikke passasjerer på nevnte sete mer en maks en holdeplass av gangen.
Y
Hei!
Kan jo tilegge at 159 og 176 er de to siste vognene som ble hugget, faktisk så sent som i 1994!
Vogn 159 hadde da vært partyrepresentasjonsvogn i noen år, men var i teknisk dårlig stand, derfor ble den valgt skrotet!
176 hadde vært resturang sporvogn på Stortorget, men ble bortsatt da denen driften opphørte, og da den manglet alt det tekniske utstyret ble denne også skrotet!
Andreas
Kan jo tilegge at 159 og 176 er de to siste vognene som ble hugget, faktisk så sent som i 1994!
Vogn 159 hadde da vært partyrepresentasjonsvogn i noen år, men var i teknisk dårlig stand, derfor ble den valgt skrotet!
176 hadde vært resturang sporvogn på Stortorget, men ble bortsatt da denen driften opphørte, og da den manglet alt det tekniske utstyret ble denne også skrotet!
Andreas