Precis. Oslo Sporveier tänker fortfarande att nedlägga de hotade linjer, bara senare. Här finns deras planer, hämtade
direkt från Oslo Sporveiers nettsida, daterade 30.10.2002.
Alltså, räddning för spårvägslinjer är bara temporärt, dom ska nedläggas i "längre perspektiv".
Oslo Sporveiers planeringsideologi kring spårvagnar är 20 år gammal och kommer direkt från "Stadtbahn" projekter i Tyskland. Jag skrev sex sidor om detta, som finns på
http://www.redd-trikken.tk - sidan som en "reaksjon".
Mvh Mikko
(Oslo Sporveier 30.10.2002)
Ny nettstruktur tilpasset økonomiske rammer
Debatten omkring ny nettstruktur har skapt engasjement både internt i Sporveien og eksternt. Men debatten har i all hovedsak hatt kortsiktig perspektiv – hva skal skje i 2003. Det langsiktige perspektivet mot år 2006 har i liten grad kommet fram, en strategi som Sporveisstyret har sluttet seg til.
Sporveiens aktivitetsnivå i dag er for høyt i forhold til de økonomiske rammene som legges i byrådets forslag til
budsjett og økonomiplan 2003-2006. Dette innebærer kort oppsummert at årlig resultat må forbedres med ca 300
mill kr innen 2006, vesentlig ved kostnadsreduksjon.
Tiltak for ca 140 mill kr gjelder endringer i rutetilbudet, dels ved en mer effektiv rollefordeling mellom T-bane, trikk og buss, og dels ved at trafikken innskrenkes eller innstilles på lokale busslinjer med svært tynt trafikkgrunnlag. De tiltakene som inngår i den strategien frem mot 2006 som styret i AS Oslo Sporveier sluttet seg til i møte 09.10.2002, er kort beskrevet nedenfor.
T-bane
Driften konsentreres om de mest trafikktunge delene av T-banenettet, og samtidig de delene som har størst potensiale for vekst. T-baneringen betjenes som grunnrute ved at linjekoblingen Kolsåsbanen - Lambertseterbanen kjøres i sløyfe via ringen.
Østensjøbanen kjøres bare til Stortinget.
Holmenkollbanen utgår av T-banenettet og betjenes i stedet med bybane. Linjen har egentlig for lite
trafikkgrunnlag til å forsvare kostnadene ved banebetjening. Løsningen reduserer kostnadene i forhold til
alternativ tilpasning til metroutvikling for resten av nettet. Samtidig øker kapasitet og stabilitet for de
øvrige linjene, hvor T-banen har et vesentlig større trafikkpotensiale og større betydning for
funksjonsdyktighet og miljø. Behovet for nye T-banevogner reduseres.
Kolsåsbanen oppgraderes til metrostandard, men kjøres bare til Lysakerelven, eventuelt Bekkestua.
Bybane/trikk
Nettutviklingen baseres på at eksisterende, og eventuelt kommende, forstadsbanestrekninger med egen trasé
knyttes sammen ved én fremkommelighetsprioritert streng gjennom sentrum. Dette innebærer en modernisering
av bytrikken i retning av et moderne bybanekonsept, som gir økt konkurransekraft og lavere driftskostnader per
plasskilometer.
Nettet i 2006 inneholder tre linjer:
1.Frognerseteren – Majorstuen – Frogner – Aker brygge – Jernbanetorget – Stortorvet.
2.(Rykkinn-) Kolsås –) Jar - Skøyen – Nationaltheatret – Jernbanetorget – Grünerløkka – Grefsen/Sinsen
3.Rikshospitalet – Nationaltheatret – Jernbanetorget – Ljabru
Drift utenfor Jar/Lysakerelven er avhengig av oppdrag fra og finansiert av Akershus fylkeskommune.
Bybanekonseptet kan, forutsatt at stat og kommune gir rammer for det, videreutvikles for å gi et godt samspill
med byutviklingen langs Fjorden, i Groruddalen og i Søndre Nordstrand. For eksempel kan en av linjene pendle
mot Hovedbanen via Bjørvika og Lodalen kombibane i Groruddalen og i Lørenskog når det måtte ligge til rette for
det. Vestre deler av Fjordbyen kan om ønskelig betjenes ved at Kolsåsbanen, eventuelt også Fornebubanen, øst
for Skøyen kjøres via sporområdene på Filipstad og til Rådhusplassen. Østre og søndre deler av Fjordbyen kan
vurderes betjent ved kombibane tilknyttet Østfoldbanen, men dette er foreløpig i liten grad belyst.
Delstrekninger med høye kostnader i forhold til trafikkgrunnlaget og små muligheter for positiv markedsutvikling
og kostnadsreduksjon, foreslås nedlagt. Dette gjelder:
Strekningen Storo – Kjelsås.
Området vil bli betjent av matebuss til Storo og Nydalen.
Briskebylinjen.
Området vil dels bli betjent av buss, og senere supplert av ny Homansbyen stasjon.
Strekningen gjennom Homansbyen til Majorstuen.
Området vil dels bli betjent av buss, og senere supplert av ny Homansbyen stasjon.
Strekningen Nybrua – Sinsen.
Strekningen betjenes også av buss, og busstilbudet vil bli forsterket.
Buss
Bussnettet omlegges med sikte på å styrke stamlinjene ved høyere frekvens og kapasitet, redusere
parallellkjøring med bane, akseptere noe lengre gangavstander og flere omstigninger og redusere de rent sosialt
betingede delene av tilbudet, som har svært liten trafikk og inntekt.
Stambusslinjene styrkes dels ved økt frekvens og kapasitet, og dels ved nye endepunkter:
Linje 20 fra Skøyen får Bryn knutepunkt som østlig ende i stedet for Galgeberg.
Linje 21 fra Aker brygge kjøres til Tøyen og Galgeberg i stedet for Helsfyr
Linje 23 fra Ryen langs ring 3 forlenges til Fornebu (nå Lysaker)
Linje 37 fra Helsfyr får Nydalen som endepunkt i stedet for Kjelsås
6 områder mister helt bussbetjening. Dette er:
Område mellom Veitvet og Grorud som i dag bare betjenes av linje 22 (rushtid)
Områder på Nordstrand langs Raschs vei og Oberst Rodes vei
Områder på Bjerke og Vollebekk som i dag bare betjenes av linje 33.
Område på Høybråten (66A)
Område på Dal mister matebuss til Mortensrud
Øyene Ulvøya, Ormøya og Malmøya
2 områder får bare rushtidstilbud:
Sørkedalen
Maridalen
På flere reiserelasjoner kreves omstigning, hvor det i dag er direkte linje:
Reisende med dagens buss 32 fra Voksen skog via Røa og Lysaker til sentrum må ta omstigning til T-bane,
tog eller annen buss på Røa, Bjørnsletta, Lysaker eller Skøyen.
Reisende fra Bjørndal må ta T-banen fra Mortensrud (kapasiteten økes).
Reisende fra Kjelsås må ta omstigning på Storo eller i Nydalen.
Reisende fra Tårnåsen og Trollåsen må ta omstigning til tog eller buss på Kolbotn.
3 busslinjer som gir direkte reisemulighet parallelt med delstrekninger for andre linjer, nedlegges. Dette gjelder
linjene 33 (bare rush), 38 og 78.
Servicelinjene er foreløpig beholdt. Dersom de ønskes opprettholdt som et sosialt tilbud, bør dette
spesialfinansieres gjennom det kommunale tjenestekjøpet.