Oslotrikker gjennom tidene 12
Postat: söndag 07 mars 2010 11:18
Vi skal først avslutte gjennomgangen av Ekebergbanens vogner idet denen banen sluttet å anskaffe vogner på 50-tallet. Årsaken var at man med den siste anskaffelsen i 1960 hadde gjennomført moderniseringsprogrammet slik at det umiddelbart ikke lenger var behov for nye vogner. Etter 1960 var dessuten banens framtid usikker; buss var jo et bra alternativ, spesielt fordi banen jo hadde dette spesielle opplegget med 1200 volt driftspenning sør for Oslo hospital.
Dette og det at vognene f.eks. baserte seg på luftbrems som driftsbrems og bare en knapp håndfull av vognene hadde skinnebremser, ble flittig brukt som argument mot fortsatt banedrift.
Nå ble det ikke slik at banen ble lagt ned, men i 1974 ble strømforsyningen endret til de mer vanlige 600 volt og det medførte at man kunne fase ut Ekebergbanens egne vognpark og vi kan dermed si at året 1974 markerte det tidspunktet hvor banen mer eller mindre ble fullt integrert i det øvrige sporveisnettet. Enkelte enheter ble satt bort som reserve, men dette ble aldri utnyttet og bortsett fra en vogn som overlevde som arbeidsvogn helt til 1994, ble de øvrige vognenen utrangert og hogd opp. Et unntak var selvfølgelig museumsvognenne 1001 gamle, 1004 (etter at dens liv som arbeidsvogn var over) 1007, 1011, 1013 og 1049.
I 1952-53 anskaffet banen de siste helt nye motorvognene i form av tre vogner, nr. 1010 - 1012 (2.). Vognenens skjellett ble levert av Kværner brug, boggiene kom fra Skabo og det elektriske utstyret stammet fra Siemens. Vognene skulle i det store og hele matche de "store" vognene 1013 -1016 med bl.a. samme motortype.
Vi lar 1010 i flott fotopositur ved Holtet vise disse vognene. Opprinnelig var det meningen å ha en slags passasjersirkulasjon idet det ble bygd opp en konduktørplass midt i mot det midterste dørparret som ble markerts om inngangsdører mens avstigningen foregikk gjennom de ytterste dørene. Dette viste seg å ikke fungere etter hensikten og ble gitt opp. Man fortsatte å ha vandrende konduktør. Vognene var i drift bare i litt over 20 år og slapp unna de helt store ombyggingene. De runde hjørnevinduene i fronten ble erstattet av plane ca. 1971 liksom det lange utvnedige pensejernet ble tatt bort da hjørnevinduet ikke lengre kunne åpnes, man fikk mindre trekk i førerrommet, bedre sikt gjennom vinduene som hadde plexiglass og hadde lett for å bli grått og de fleste sporvekslene var uansett elektrisk styrte. Vognene 1010 - 1012 ble ike hogd opp umiddelbart etter utrangeringen, men satt borts om reserve i fall det ble vognmangel. Det ble det da også, men til tross for politisk press kom de aldri ut igjen idet Sporveiens tekniske ledelse ikke ønsket dem tilbake i trafikk og valgte andre løsninger. Vognene ble til slutt hogd opp med unntak av 1011 som ble bevart.
I 1953 fantes fortsatt 1001, 1003, 1004, 1005 og 1007 fortsatt i drift av den gamle "vikingskipstypen". Spesielt de tre vognene av type S/S, dvs. 1001, 1003 og 1005 var man svært interessert i å modernisere. 1004 og 1007 var av den noe mer lettkjørte B/B-typen (1004 var egentlig gamle 1012 som var blitt utstyrt med 1004 sine motorer da 1023 overtok 1012 sin motorer). Ekebergbanen valgte samme løsning som 1002 og B/B vognene, "ombygging".
Vognene fikk helt nye vognkasser etter modell av nye 1010 - 1012. Motorer og boggier samt slike tings om strømavatgere, kjøremotstander, kompressor osv. ble dog rehabilietrt og beholdt. Det elektriske utstyret ble skiftet ut tilsvarende de nyere vognene og i årene 1955 - 57 gjennoppstod 1001 som nye 1001, 1003 som nye 1002 og 1005 som nye 1005. Som en avslutning ble 1004 ex 1012 gamle "bygd om" til nye 1004.
Vognene 1001, 1002 og 1004 ble bygd opp som fullverdige toretningsvogner for å kunne brukes som "kippvogner" på Simensbråtenlinja (en "kippvogn" var en shuttle-vogn i nytale) i de periodene Simensbråtenlinjas vogner ikke ble ført til sentrum. Vi lar den nye 1004 representere disse vognene
I god Ekebergbane-tradisjon var de ikke helt like og det var da også mye gjenbruk. Vognenen 1002 og 1005 fikk samme dørarrangement som 1010 - 1012, altså fire foldedører og selv om 1002 var toretningsvogn fikk den dører kun på høyre side. Dette viste seg litt uhensiktsmessig slik at 1001 og 1004 fikk dører på begge sider. Disse ble utført som en dobbelte skyvedør etter modell av 1013 - 1016. Dørene stammet da også fra disse vognene idet 1013 - 1016 ved moderniseringene på samme tid mistet dørene på venstre side! 1002 og 1004 overtok også setene fra denne vogntypen idet disse var utstyrt med omleggbare rygger. Hvorfor 1001 ikke ble begunstiget med dette vites ikke, men det var faktisk fire sett seter som jo hadde passet bra med de fire nye toretningsvognene. 1015 fikk såldes beholde sine. 1004 passerer her Ekebergveien der denne krysset Simensbråtenlinja siste dag det gikk trikk hit. Samme kveld avsluttet samme vogn Simensbråtenlinjas karriere som trikkelinje og det skulle også fall på 1004 å bli den aller siste EB-vogn i regulær trafikk i 1974.
Vogn 1017 som ble ferdigombygd i 1941 ble utstyrt med de svakere motorene av type D561a på bare 42 kW i motsetning til GTM4 som 1018 - 1023 fikk (50 kW), og egnet seg dårlig for tilhengerkjøring. Ekebergbanen ønsket å samle vognene med samme motortype i samme nummergruppe og 1017 ble derfor omnummert til 1003 i 1956 i samband med at den også ble bygd om til toretningsvogn med dører på begge sider og seter med omleggbare rygger. 1001 - 1004 dannet sammen med enretningsvogna 1005 dermed en egen nummergruppe for motorer D561a, 1010 - 1012 nye og 1013 - 1016 den neste gruppen med motorer type D752 (77 kW) og 1018 - 1023 den siste gruppa med NEBBs GTM4-moterer på 50 kW.
1003 brant dessverre kort etter at den ble satt i drift, men den ble gjenoppbygd, dog uten seter med omleggbare rygger. Her er den foreiviget en vinternatt foran vognhallen på Holtet.
Det er jo nesten så man har lyst til å gå ombord og ta en tur! 1003 ble satt bort etter en avsporing høsten 1973 hvor den ble en del skadet, men da det strengt tatt ikke var behov for den lengre og vognenes dager snart var talte uansett, ble den aldri reparert og hogd opp sammen med de øvrige høsten 1974.
Alle tilhengervognene som ble anskaffet etter 1952 var helt nye. Først bygde man en vogn på eget verksted i 1954 hvor Kvæner brug leverte skjellettet og Skabo boggiene og så lot man Larvik karosserifabrikk bygge to tilsvarende vogner, alle etter modell av nye 1010 - 1012 med fire klaffedører. Vogn 1047, den egenbygde, ble som den siste tilhengeren utstyrt med egen strømavatger for lys og varme. 1048 som kom i 1955 sammen med 1049 ble levert uten og baserte seg på kabelforbindelse med motorvogna. Denne løsningen ble en dyd av nødvendighet idet antall elektriske penser økte radikalt med innføringen av Høka-vognene og denne tilhenger-strømavtageren stadig forårsaket uønskede hendelser med disse vekslene.
Tilhengervognene 1043 - 1047 ble bygd om tilsvarende etter 1955.
Nå skulle man jo tro at 1047 - 1049 var nærmest programforpliktet til å gå i tog med 1010 - 1012, men ikke så.
Det viste seg nemlig at dørene var lovlig smale for barnevogner selv om konstruktørene nøye hadde målt opp alle barenvogner for nettopp å unngå dette. Barnevognfabrikantene fulgte imidlertid ikke opp...
Løsningen var enkel, man passet på at 1047 - 1049 ikke ble koplet med nettopp 1010 - 1012 slik at det alltid var en vogn med brede dører i toget.
Som vi ser var det ingen regel uten unntak, for et sånt tog var det nemlig nesten alltid. Kanskje var den en estetiker på Holtet? Vante reisende med barnevogn pleide forøvrig å ringe Holtet og høre hvor det gikk vogner med bred dører...
Problemet med brede dører hadde man imidlertid ikke med den siste serien vogner, 1050-1052, som ble levert av Larvik karosseri i 1955 med boggier fra Skabo.
Disse vognene var banens direktør Skjævelands brainchild, de skulle være spesielle lette rushtidsvogner.
De fikk derfor ekstra stor plattform og brede skyvedører og "lett" innredning. For ytterligere å spare vekt valgte man å ikke ha innevendig isolasjon osv. og det var ingen egentlig konduktørplass. De fungerte nok etter hensikten, men viste seg å være svært kalde om vinteren og ganske så lydfulle inni. 1051 ble etter en tid bygd om med bare en dobbeltdør, bedre isolasjon og egen konduktørplass mens 1050 ble satt bort som reserve. 1052 ble også bygd om, men noe enklere idet man bare blokkerte fløydørene. Denne vogna var også "reserve", men ble brukt litt mer. En spesialitet med dem var at du måtte ut for å snu destinasjonsskiltet!
1052 i vognhallen på Holtet, innerst på spor 9 hvor alle "møkka" stod.
Mvh bjørn
Dette og det at vognene f.eks. baserte seg på luftbrems som driftsbrems og bare en knapp håndfull av vognene hadde skinnebremser, ble flittig brukt som argument mot fortsatt banedrift.
Nå ble det ikke slik at banen ble lagt ned, men i 1974 ble strømforsyningen endret til de mer vanlige 600 volt og det medførte at man kunne fase ut Ekebergbanens egne vognpark og vi kan dermed si at året 1974 markerte det tidspunktet hvor banen mer eller mindre ble fullt integrert i det øvrige sporveisnettet. Enkelte enheter ble satt bort som reserve, men dette ble aldri utnyttet og bortsett fra en vogn som overlevde som arbeidsvogn helt til 1994, ble de øvrige vognenen utrangert og hogd opp. Et unntak var selvfølgelig museumsvognenne 1001 gamle, 1004 (etter at dens liv som arbeidsvogn var over) 1007, 1011, 1013 og 1049.
I 1952-53 anskaffet banen de siste helt nye motorvognene i form av tre vogner, nr. 1010 - 1012 (2.). Vognenens skjellett ble levert av Kværner brug, boggiene kom fra Skabo og det elektriske utstyret stammet fra Siemens. Vognene skulle i det store og hele matche de "store" vognene 1013 -1016 med bl.a. samme motortype.
- EB 1010 fotopositur Holtet PL.jpg (172.44 KiB) Visad 703 gånger
I 1953 fantes fortsatt 1001, 1003, 1004, 1005 og 1007 fortsatt i drift av den gamle "vikingskipstypen". Spesielt de tre vognene av type S/S, dvs. 1001, 1003 og 1005 var man svært interessert i å modernisere. 1004 og 1007 var av den noe mer lettkjørte B/B-typen (1004 var egentlig gamle 1012 som var blitt utstyrt med 1004 sine motorer da 1023 overtok 1012 sin motorer). Ekebergbanen valgte samme løsning som 1002 og B/B vognene, "ombygging".
Vognene fikk helt nye vognkasser etter modell av nye 1010 - 1012. Motorer og boggier samt slike tings om strømavatgere, kjøremotstander, kompressor osv. ble dog rehabilietrt og beholdt. Det elektriske utstyret ble skiftet ut tilsvarende de nyere vognene og i årene 1955 - 57 gjennoppstod 1001 som nye 1001, 1003 som nye 1002 og 1005 som nye 1005. Som en avslutning ble 1004 ex 1012 gamle "bygd om" til nye 1004.
Vognene 1001, 1002 og 1004 ble bygd opp som fullverdige toretningsvogner for å kunne brukes som "kippvogner" på Simensbråtenlinja (en "kippvogn" var en shuttle-vogn i nytale) i de periodene Simensbråtenlinjas vogner ikke ble ført til sentrum. Vi lar den nye 1004 representere disse vognene
- EB 1004 Smedstua 1967.10.jpg (145.65 KiB) Visad 703 gånger
Vogn 1017 som ble ferdigombygd i 1941 ble utstyrt med de svakere motorene av type D561a på bare 42 kW i motsetning til GTM4 som 1018 - 1023 fikk (50 kW), og egnet seg dårlig for tilhengerkjøring. Ekebergbanen ønsket å samle vognene med samme motortype i samme nummergruppe og 1017 ble derfor omnummert til 1003 i 1956 i samband med at den også ble bygd om til toretningsvogn med dører på begge sider og seter med omleggbare rygger. 1001 - 1004 dannet sammen med enretningsvogna 1005 dermed en egen nummergruppe for motorer D561a, 1010 - 1012 nye og 1013 - 1016 den neste gruppen med motorer type D752 (77 kW) og 1018 - 1023 den siste gruppa med NEBBs GTM4-moterer på 50 kW.
1003 brant dessverre kort etter at den ble satt i drift, men den ble gjenoppbygd, dog uten seter med omleggbare rygger. Her er den foreiviget en vinternatt foran vognhallen på Holtet.
- EB 1003 mørket Hv PL.jpg (157.31 KiB) Visad 703 gånger
Alle tilhengervognene som ble anskaffet etter 1952 var helt nye. Først bygde man en vogn på eget verksted i 1954 hvor Kvæner brug leverte skjellettet og Skabo boggiene og så lot man Larvik karosserifabrikk bygge to tilsvarende vogner, alle etter modell av nye 1010 - 1012 med fire klaffedører. Vogn 1047, den egenbygde, ble som den siste tilhengeren utstyrt med egen strømavatger for lys og varme. 1048 som kom i 1955 sammen med 1049 ble levert uten og baserte seg på kabelforbindelse med motorvogna. Denne løsningen ble en dyd av nødvendighet idet antall elektriske penser økte radikalt med innføringen av Høka-vognene og denne tilhenger-strømavtageren stadig forårsaket uønskede hendelser med disse vekslene.
- EB 1048 og 1010 sløyfe 3 Østbanen PL.jpg (190.2 KiB) Visad 703 gånger
Nå skulle man jo tro at 1047 - 1049 var nærmest programforpliktet til å gå i tog med 1010 - 1012, men ikke så.
Det viste seg nemlig at dørene var lovlig smale for barnevogner selv om konstruktørene nøye hadde målt opp alle barenvogner for nettopp å unngå dette. Barnevognfabrikantene fulgte imidlertid ikke opp...
Løsningen var enkel, man passet på at 1047 - 1049 ikke ble koplet med nettopp 1010 - 1012 slik at det alltid var en vogn med brede dører i toget.
Som vi ser var det ingen regel uten unntak, for et sånt tog var det nemlig nesten alltid. Kanskje var den en estetiker på Holtet? Vante reisende med barnevogn pleide forøvrig å ringe Holtet og høre hvor det gikk vogner med bred dører...
Problemet med brede dører hadde man imidlertid ikke med den siste serien vogner, 1050-1052, som ble levert av Larvik karosseri i 1955 med boggier fra Skabo.
- EB 1052 Holtet.jpg (159.52 KiB) Visad 703 gånger
De fikk derfor ekstra stor plattform og brede skyvedører og "lett" innredning. For ytterligere å spare vekt valgte man å ikke ha innevendig isolasjon osv. og det var ingen egentlig konduktørplass. De fungerte nok etter hensikten, men viste seg å være svært kalde om vinteren og ganske så lydfulle inni. 1051 ble etter en tid bygd om med bare en dobbeltdør, bedre isolasjon og egen konduktørplass mens 1050 ble satt bort som reserve. 1052 ble også bygd om, men noe enklere idet man bare blokkerte fløydørene. Denne vogna var også "reserve", men ble brukt litt mer. En spesialitet med dem var at du måtte ut for å snu destinasjonsskiltet!
1052 i vognhallen på Holtet, innerst på spor 9 hvor alle "møkka" stod.
Mvh bjørn
