218 skrev:Harald skrev:996 skrev:Så kan vi jo tenke på SL95, de er dårlige de, og det er 32 av dem, men det var f.eks., sett med osloøyne, også SM91/M25, og dem var det 34 av, men altså totalt 125 eller kanskje 255 og var jo ikke "dårlige" i hjembyen.
Huvudorsaken till att SM91 var "dåliga" vagnar i Oslo var väl att de var gamla och slitna när de kom dit. De relevanta talet är 125 för det var så många M25 det fanns. Det finns nämligen "dåliga" vagnar i Göteborg också. Det intressanta är dock att i Göteborg är det ASJ/ASEA-vagnarna (M28) som är "dåliga", medan Hägglundsvagnarna (M25/M29) är mer uppskattade. Tvärtom mot i Stockholm alltså.
Intressant diskussion även om jag inte är beredd att dra en lans för gamla A23! Men vad kan man säga om Mustangerna då i jämförelse mellan Stockholm och Göteborg? I Stockholm var ju som sagt var ASEA-mustangerna A25 att föredra men hur var det i Göteborg med M22 som ju trots allt var mer udda än M23? Vilken var inställningen till dessa vagnar på GS? Sedan så var ju Hägglundarna M23 OK vilket ju som bekant knappast A26 kan sägas varit i Stockholm men å andra sidan så kanske de ska jämföras med A27 som "var så där" (man ville ju inte gärna dra släp med dem). Känns som att Göteborg mer är en Hägglundsstad och Stockholm en ASEA-stad men det kanske är slumpen som gjort det eller...?
218
M22 hadde et forsprang; de kom først, de var femten og ble så vidt jeg husker i hovedsak smalet på en linje og dermed kjørt av noenlunde de samme folkene som lærte dem å kjenne.
A26 og A27s største problem var A25 ...
De ble uvegerlig sammenlignet med A25 som var "bra" og som man kjørte ofte og var vant med. De var imidlertid litt annerldes enn A25, ikke "feil", men annerldes, og måtte kjøres på en
litt annen måte. Vognføreren måtte koble inn hjernen, gjør "litt" andre ting. En A27 med släp tedde seg annerledes enn en A25. Du kunne ikke uten videre kjøre på rutinen.
Sammenligning; i Oslo hadde vi ett B25 släp, 581, og det var annerledes å å trekke på enn en Høka-tilhenger. Du måtte kjøre "litt" annerledes, og ble dømt nor og ned av førere flest. Av forskjellige årsaker havnet dette på linje 9 og Avløs etter en tida å ha vært satt bort fordi "ingen likte det".
På Avløs hadde vi imidlertid bare to tilhengere, "svenskehengeren" 581 og en vanlig Høka-henger (558), og der var vi stort sett enige om at 581 var å foretrekke. Du kunne kjøre mye "hardere" med svenskehengeren på slep; den gikk svært bar i sporet og "støttet" liksom den litt vinglete Høka-vogna som dro
Jeg er sikker på at hadde man f.eksa. kjørt A27/B25 i tog på en bestemt linje med noenlunde de samme førerene, så ville de ha lært seg å kjøre dem på rett vis mens tilfeldige førere nok ville ha fortatt å mislike dem.
Da det ble ti ex S27 som fløt utover på 90-tallet, så var det like "tunge" som 581, men disse togene hadde en høy stjerne i Oslo.
Årsaken er egentlig menneskelig; i en stor sporvei med kanskje 100-og noen vogner av en type, så blir slike de er få av ofte mislikt. De fleste vognførere "bare jobber der", og er vel vanedyr og mest opptatt av at det skal være lett. rare vogner krever litt mer.
Mvh Bjørn